Hans Horne – 51 år i Hesselberg

Hans Horne (72) hadde sin siste arbeidsdag på Hesselberg fredag 28.2.2020. Det ble markert med kake og en sosial samling til ære for Hans. Det er liten tvil om at Hans har satt store spor i Hesselberg, både for oss som har vært heldige å jobbe med Hans, og også kunder som har blitt kjent med han. «Hørte jeg plystring, sang og latter i gangen, visste jeg at det var Hans og Tore Volden som kom gående» sier Berit Støvne som har jobbet med Hans i over 40 år.

Da det ble kjent at Hans går av med pensjon, kom det flere forespørsler på en sak om Hans og hans tid i Hesselberg.

Hans jobbet for Hesselberg i hele 51 år, og her forteller han sin historie.

Det startet med å skru bil

Jeg hadde egentlig ikke interesse for mekanikk og biler, men jeg havnet nå uansett på Yrkesskolen og Bil-linjen. Der skrudde jeg motorer og girkasser i småbiter. Reparerte, skiftet deler, justerte – til alt fungerte perfekt. Da kom også skrugleden for fullt, en herlig følelse! Fagbrevet tok jeg hos Ford, Røhne og Selmer i Gladengveien. Det var gøy å skru bil, men bransjen endret seg. Da byttekomponenter kom inn for fullt i bilbransjen mot slutten av 60 tallet, ble arbeidsdagene annerledes. Da jeg ikke lengre kunne skru motorer, falt også motivasjonen for å fortsette i bilbransjen. Jeg ville ha mer utfordrende arbeid.

Anleggsmaskiner – hva er det?

På utkikk etter ny jobb, kom jeg over en annonse fra Hesselberg Maskin hvor de søkte etter reparatører. Anleggsmaskiner – hva er det? Jeg hadde ikke peiling, men alt var sikkert bedre enn bil. Jeg reiste opp til Økern og fikk snakke med Verksmester Bjørgan Bakken. Da jeg ikke hørte fra han på et par dager ringte jeg opp Bakken igjen. Bakken svarer «har du lyst på jobben a?».  «Ja» svarte jeg, og fikk jobben. Enkelt og greit.

September 1969 stod jeg 21 år gammel i kjeledress på det gamle verkstedet på Økern (der delelageret er nå) klar for min første arbeidsdag. En Michigan 65AWS med hjul som rakte meg midt på brystet, som nå skulle av, var min første arbeidsoppgave. «Hva har jeg gjort nå?» tenkte jeg og klødde meg i hodet, dette kan jeg ikke noe om. Da skjedde noe av det beste jeg husker fra tiden i Hesselberg. Verksmester Bjørgan og alle «gamlekara» på verkstedet, de som hadde skrudd anleggsmaskiner fra tidenes morgen, kom alle bort til meg med gode råd, tips og delte historier fra bransjen mens de hjalp meg å skru. Da ble jeg frelst for dette livet, og jeg har aldri angret siden.

Etter noen år inne på verkstedet ble jeg i 1972 reisende mekaniker. På den tiden hadde vi bare et verksted utenom Økern, og det var i Trondheim. Dette førte til mange timer på veien til Vestlandet og Sørlandet.  Jeg trivdes godt med dette.

Anleggsbransjen er mitt liv

Rundt 74-75 ble jeg nysgjerrig på hva annet livet kunne by på. Jeg ønsket å prøve meg på noe annet. Etter 1,5 år skjønte jeg at anleggsbransjen er livet mitt, så i 1976 var jeg tilbake i Hesselberg igjen. Ble da først arbeidende formann, formann og deretter verksmester. Tidene endret seg i anleggsbransjen og hos Hesselberg. Veiavdeling ble solgt til Veidekke i 88/89, noe som førte til at mange gode venner og kollegaer flyttet ut fra Økern og aktivitet fra deres avdeling med borte. Maskinavdelingen hadde i alle år vært «lillebroren» til Veiavdelingen. Som lillebror hadde vi det behagelig og fritt. Som da «storebror» i en bransje som neste stoppet helt opp i 1990 var det noen tøffe år, men det bedret seg heldigvis utover på 90-tallet.

En variert hverdag. Her har Hans omvisning rundt på maskintomta på Hesselberg med en barnehage som var på besøk.

Jeg sluttet som verksmester i 2003, og har de siste årene i Hesselberg jobbet med delesalg og kundemottak.

Unikt samhold

Det er vanskelig å svare på hva som er det beste minnet fra tiden i Hesselberg. Det har vært mye gøy. Husker godt en tradisjon vi unge, nye ble inkludert i like etter jeg startet. Gamlekara på verkstedet hadde som tradisjon at de bad med sine bedre halvdeler/fruer på en kveld på byen. Vi ble så godt mottatt og hadde det så gøy, at tradisjonen ble utvidet til en langhelg på fjellet. Da var det ved salg av skrapjern, batterier og pengestøtte fra firmaet at denne tradisjonen ble holdt i over 20 år. Tror dette var mye med å bidra til et fantastisk samhold mellom alle oss, fra ledelsen og ned til læreguttene. Ser nå at det er så mange ansatte at slike tradisjoner kan bli vanskelig å gjennomføre, men jeg føler fortsatt at samholdet mellom kollegaer er tilstede i Hesselberg.

Tiden fremover

Nå skal jeg sette i stand gyngestolen, sitte rolig noen uker, også skal jeg begynne å gynge. Neida! Som nær slektning av ekornet (som samler på alt) har jeg fått snusen i gamle arkiver i kjelleren på kontorbygget på Økern. Jeg er i full gang med å sette sammen Hesselberg sin historie, og skal også ta turen ned til Oslo byarkiv. Så jeg har masse spennende på gang. Vil også minne dere på at dere har lovet meg kaffe når jeg kommer innom.

Ønsker dere lykke til videre, og vi gamle (pensjonistene) kommer til å følge dere med argusøyne.

Hilsen Hans.

Vi i Hesselberg ønsker å takke Hans for en fantastisk innsats alle disse årene. Vi har kaffen klar til deg, og vi gleder oss til du kommer innom.